Myositt er betennelse som påvirker musklene. Det kan oppstå av en rekke årsaker, inkludert skade, infeksjon, muskeloverforbruk eller autoimmun sykdom. Artikkelen vil diskutere de vanligste årsakene til myositt, symptomer og behandlinger.
Hva er myositt?
Myositt er en betennelse i musklene som kan påvirke skjelettmuskulatur, glatt eller hjertemuskulatur. Dette er en ganske vanlig tilstand som kan ha ulike årsaker. Myositt kan påvirke en muskel eller en gruppe muskler. Det kan være en kronisk eller mer alvorlig tilstand som kan føre til betydelig tap av bevegelighet og smerte.
Årsaker til myositt
Myositt kan ha mange årsaker. En av de vanligste årsakene er traumer, som kan føre til muskelskade eller skade. Eksempler inkluderer en plutselig muskelstrekk under tung trening eller en bilulykke. I tillegg kan autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus, Hashimotos sykdom eller dermatomyositt også føre til myositt. Virale, bakterielle eller soppinfeksjoner kan også forårsake myositt. Metabolske lidelser som Addisons sykdom kan også påvirke muskelhelsen.
Symptomer på muskelbetennelse
Symptomene på myositt kan variere og avhenge av årsaken til sykdommen. Her er de vanligste symptomene på myositt:
- Myalgi – det vanligste symptomet på myositt er myalgi, som kan variere i intensitet og plassering. Smerten øker vanligvis med bevegelse eller muskelspenninger.
- Muskelhevelse og rødhet – Berørte muskler kan bli hovne og røde. Dette kan skyldes økt blodtilførsel til det betente området.
- Muskelsvakhet – Med myositt kan muskler svekkes og miste sin styrke. Dette kan påvirke daglige aktiviteter som å plukke opp gjenstander eller reise seg fra en stol.
- Muskelstivhet – Muskler kan være stive og vanskelige å slappe av, noe som gjør bevegelse vanskelig og fører til smerte.
- Feber – I noen tilfeller kan myositt være relatert til feber, som er et resultat av en betennelsesreaksjon i kroppen.
- Tretthet – personer med myositt kan oppleve generell tretthet og slapphet, som kan skyldes sykdom eller mangel på søvn på grunn av smerter.
- Bevegelsesvansker – personer med myositt kan ha problemer med å bevege seg, spesielt hvis musklene i underekstremitetene eller musklene som styrer kroppsbevegelsene er påvirket.
Hvis disse symptomene oppstår, er det verdt å konsultere en lege som vil diagnostisere sykdommen og foreskrive riktig behandling.
Typer myositt
Kronisk myositt
Kronisk myositt er en betennelse som varer lenge og kan føre til langsomme muskelskader. Den vanligste årsaken til kronisk myositt er en autoimmun sykdom, slik som dermatomyotisk myositt eller systemisk lupus erythematosus. Kronisk myositt kan føre til muskelsvakhet, stivhet, bevegelsesvansker og redusert fysisk ytelse.
Revmatoid myositt
Revmatoid myositt er en autoimmun sykdom som forårsaker muskelskade og svakhet. Det er preget av muskelsmerter, stivhet og vanskeligheter med å bevege seg. Revmatoid myositt påvirker vanligvis skjelettmuskulaturen, og symptomene kommer vanligvis gradvis og forverres over tid.
Viral myositt
Viral myositt er en betennelsessykdom i musklene som er forårsaket av virus. Virus som kan forårsake myositt inkluderer: influensavirus, Epstein-Barr-virus, cytomegalovirus, hepatitt C-virus, HIV og andre.
Denne sykdommen er preget av muskelsmerter, svakhet, stivhet og noen ganger hevelse. Det påvirker ofte musklene i nakke, skuldre, armer, lår og legger. Viral myositt kan oppstå i alle aldre, men er mer vanlig hos voksne enn barn.
Behandling av viral myositt avhenger av årsaken til sykdommen. I noen tilfeller kan symptomene gå over av seg selv, men i andre tilfeller kan antiviral behandling og antiinflammatoriske legemidler være nødvendig. I mer alvorlige tilfeller kan pasienter kreve sykehusinnleggelse og intensivbehandling.
Glatt muskelbetennelse
Glattmuskelbetennelse er en betennelsessykdom som påvirker de glatte musklene som finnes i fordøyelseskanalen, galleveiene, urinveiene og blodårene. Denne sykdommen er vanligvis assosiert med andre autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus eller Crohns sykdom.
Symptomer på glattmuskelbetennelse inkluderer magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse, problemer med vannlating, rygg- eller bekkensmerter og andre symptomer relatert til autoimmune sykdommer som utslett eller leddsmerter.
Behandling av glattmuskelbetennelse avhenger av årsaken til sykdommen og kan omfatte bruk av betennelsesdempende midler, kortikosteroider eller immunsuppressiva. I tilfeller hvor sykdommen fører til alvorlige komplikasjoner, som tarmobstruksjon eller nyreskade, kan sykehusbehandling og kirurgisk inngrep være nødvendig.
Myositt og ledd: hvordan hjelpe deg selv?
Myositt og leddgikt er komplekse sykdommer som krever en flerdimensjonal tilnærming til behandling. Her er noen måter du kan hjelpe deg selv med muskel- og leddbetennelse:
- Lege og spesialist – det er viktig å konsultere lege og spesialist i revmatiske eller ortopediske sykdommer. Legen vil være i stand til å diagnostisere sykdommen og foreskrive passende behandling.
- Medisiner – Avhengig av årsaken til tilstanden din, kan legen din foreskrive betennelsesdempende medisiner, smertestillende, kortikosteroider, immunsuppressiva eller andre medisiner. Det er viktig å bruke medisinene dine som anvist av legen din.
- Fysioterapi – Fysioterapiøvelser og massasje kan bidra til å lindre muskel- og leddsmerter, forbedre bevegelsesområdet og styrke musklene. Fysioterapeuten bør velges etter type sykdom og pasientens helsetilstand.
- Kosthold – En diett rik på frukt, grønnsaker, nøtter, frø, fisk og magert kjøtt kan bidra til å redusere betennelser i kroppen. Unngå å spise fet, stekt, søt og bearbeidet mat.
- Kosttilskudd – Noen kosttilskudd, som vitamin D, vitamin C, omega-3 fettsyrer, glukosamin og codroitin, kan bidra til å lindre symptomene på myositt og leddgikt. Men før du tar noen kosttilskudd, kontakt legen din.
- Hold deg aktiv – regelmessig fysisk aktivitet, som å gå, sykle, svømme eller gymnastikk, kan bidra til å holde leddene bevegelige og styrke musklene. Du bør imidlertid unngå å overbelaste ledd og muskler.
- Bruk riktig kroppsstilling – det er viktig å bruke riktig kroppsstilling når du sitter, står eller løfter gjenstander for å unngå ekstra belastning på ledd og muskler.
- Hvil – Det er viktig å gi kroppen din tid til å hvile og restituere seg. Tretthet, stress og overdreven fysisk belastning bør unngås.
Hvordan behandle myositt?
Behandling av myositt kan omfatte livsstilsendringer, medikamentell behandling og fysioterapi.
Analgetika og antiinflammatoriske midler
Medikamentell behandling innebærer bruk av anti-inflammatoriske legemidler som NSAIDs eller kortikosteroider for å redusere smerte og betennelse. Disse medisinene bør alltid brukes som anvist av legen din.
Fysioterapi og rehabilitering
Fysioterapi inkluderer trening og massasje for å bidra til å styrke og regenerere muskler og forbedre bevegelsesområdet. Dette kan også omfatte bruk av fysiske metoder som ultralyd eller elektrisk muskelstimulering.
Livsstilsendringer
Livsstilsendringer inkluderer å unngå overanstrengelse og forebygge muskelanstrengelser, regelmessig trening for å styrke musklene, og en diett rik på vitaminer og næringsstoffer for å hjelpe muskelgjenoppretting. Å få nok søvn og unngå stress kan også bidra til å behandle myositt.
